Spillbasert læring og gamification
Gamification legger spillelementer på en oppgave som ikke er et spill. Spillbasert læring gjør selve læringen til et spill. Begge kan hjelpe elever å øve mer, huske mer og holde ut lenger. De er ikke samme metode, og de er ikke magi. Forskningen sier at det hjelper når det støtter motivasjon, ikke når det bare legger poeng oppå et arbeidsark.
Hva gamification er
Gamification tar en aktivitet som allerede finnes (lekser, repetisjon, en quiz) og legger på spilldesign: poeng, nivå, fremgang, tilbakemelding, noen ganger en historie eller en sosial sløyfe. Innholdet er det samme. Rammen endrer seg. Eleven svarer fortsatt på spørsmål fra kapittelet. Sløyfen føles mer som lek.
Hva spillbasert læring er
Spillbasert læring legger innholdet inne i et spill. Eleven spiller, og spillet er øvingen. Spørsmålene er ikke et lag oppå et spill. De er det du gjør i spillet. Det er et annet designproblem: spillet må bære læreplanen, ikke pynte den.
Forskjellen som teller
Gamification: samme oppgave, spillelementer rundt.
Spillbasert læring: spillet er oppgaven.
En streak på en flashcard-app er gamification. Et sett du spiller som et ekte spill er spillbasert læring. Mange produkter blander begge. Det går fint. Det nyttige spørsmålet er om eleven tenker på stoffet, eller bare jakter et merke.
Hvorfor det kan hjelpe: selvbestemmelsesteori
Deci og Ryans selvbestemmelsesteori (SDT) sier at folk lærer bedre når tre grunnleggende behov dekkes:
Autonomi. Jeg valgte dette, eller jeg ser hvorfor det er mitt å gjøre.
Kompetanse. Utfordringen er hard nok til at jeg prøver, og jeg ser at jeg blir bedre.
Tilhørighet. Jeg gjør ikke dette alene i et vakuum. En lærer, en forelder, en klasse eller et delt sett betyr noe.
Når disse behovene støttes, blir motivasjonen oftere indre. Elevene blir værende fordi de mestrer det og det føles som deres, ikke fordi noen presser. Når behovene blokkeres (ingen valg, ingen tilbakemelding, ingen fremgang), slites selv et gøy skall av.
Det er designtesten. Poeng som styrer eleven kan svekke autonomi. Tilbakemelding som viser fremgang kan støtte kompetanse. Et sett læreren har gått gjennom og gitt videre kan støtte tilhørighet. SDT handler ikke om å få skolen til å se ut som et spill. Det handler om kvaliteten på motivasjonen under spillet.
Kilder: Deci og Ryan (1985); Ryan og Deci (2000, 2017).
Hva forskningen sier: Sailer og Homner
Sailer og Homner (2020) gjorde en metaanalyse av gamification og læring i Educational Psychology Review. I studiene de tok med, hadde gamification små, signifikante positive effekter på:
Kognitive utfall (hva elevene kan): Hedges' g = 0,49
Motivasjon (om de vil fortsette): g = 0,36
Atferd (hva de faktisk gjør): g = 0,25
Den kognitive effekten holdt seg i de mer rigorøse studiene. Motivasjon og atferd var mindre stabile når de bare så på de sterkeste designene. Altså: gamification kan hjelpe folk å lære. Det er ingen garanti for motivasjon eller vaner. Designet teller.
Det som hjalp mer, i moderatoranalysene deres:
Spillfiksjon: en historie eller lekeramme rundt oppgaven, ikke bare poeng.
Sosial interaksjon: andre mennesker i sløyfen.
Konkurranse sammen med samarbeid: spill mot og med andre, ikke bare en ensom high score.
De skriver også at vi fortsatt ikke helt vet hvilke ingredienser som driver de kognitive gevinstene. Bruk funnene. Ikke overdriv dem.
Kilde: Sailer, M., og Homner, L. (2020). The gamification of learning: a meta-analysis. Educational Psychology Review, 32, 77-112. https://doi.org/10.1007/s10648-019-09498-w
Gevinster, hvis det er gjort for læring
Mer øving. Elever fullfører flere oppgaver når sløyfen er kort og lesbar.
Tydeligere tilbakemelding. Rett eller galt der og da støtter kompetanse. Et stille ark gjør det ikke.
En grunn til å prøve igjen. Spill gjør et nytt forsøk vanlig. Der setter hukommelsen seg.
Samme innhold, flere innganger. Quiz, kort og et spill kan peke på ett kapittel.
Gevinsten er ikke «moro i stedet for skole». Gevinsten er mer nyttig tid på stoffet, med motivasjon som kan vare lenger enn første økt.
Slik bruker Questverse dette
Questverse starter med materialet du allerede har: en PDF, notater, en URL eller et bilde. Det settet blir quizer, flashcards og spill. Lærere og foreldre går gjennom det først. Innholdet forblir ditt. Leken er måten elevene møter det på.
På plattformen på questverse.app lager og redigerer du settet. Elever kan quizze, øve kort eller spille. Det er spillbasert læring oppå ekte læreplan, pluss lett gamification i øvingssløyfen (prøv igjen, poeng, kort tilbakemelding). Gjennomgangen er autonomi for den voksne. Fremgang eleven ser er kompetanse.
I StudyBlast er det samme settet et spill på iPhone. Du spiller spørsmålet. Du limer ikke arket inn i en chatbot. Spillet er studiet. Ett sett, laget én gang, spilt som et spill på telefonen.
Senere titler i Questverse-familien skal holde den regelen. Nye måter å spille på. Samme konto. Samme gjennomgåtte sett. Spillet endrer seg. Kapittelet trenger ikke bygges på nytt.
SDT er filteret: hjelper dette eleven å velge arbeidet, føle at hen mestrer det, og holde kontakten med en ekte klasse eller et hjem? Sailer og Homner er advarselen: små gevinster er ekte, og de avhenger av fiksjon, sosial lek og design, ikke av å lime et merke på en PDF.
Kilder
Deci, E. L., og Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. Plenum.
Ryan, R. M., og Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55(1), 68-78.
Ryan, R. M., og Deci, E. L. (2017). Self-determination theory: Basic psychological needs in motivation, development, and wellness. Guilford Press.
Sailer, M., og Homner, L. (2020). The gamification of learning: a meta-analysis. Educational Psychology Review, 32, 77-112. https://doi.org/10.1007/s10648-019-09498-w